I går var Kristian og jeg på rakfisklag i Mørre. God mat og drikke, og utrolig trivelig selskap!
I natt derimot, etter vi hadde lagt oss, var det ikke fullt så trivelig. Jeg fikk som kastet over meg en følelse av at jeg var i ferd med å få hjerteinfarkt. Hvorfor? Det høres helt rart ut, jeg vet. Og etterhvert greide jeg selv å tolke det dithen at det "bare" var et angstanfall. Men det var helt forferdelig! Jeg var overbevist. Mormor var 40 år da hun fikk sitt første hjerteinfarkt - og det er bare 2 år til jeg er der. Jeg har tenkt mer og mer i det siste på at jeg har fått "samme kroppen" som mormor, med alle dens skavanker og lidelser, og sist jeg var hos legen, sa han at jeg hadde litt høyt blodtrykk (140/90). Jeg som alltid har ligget på 120/80 - og enda lavere i svangerskapene) synes det var veldig høyt. I tillegg har jeg litt forhøyet puls. Denne pulsen lå jeg og kjente på i natt, og det var nok det som utløste angstanfallet.
Jeg kom meg gjennom natta til slutt, men så mye søvn ble det ikke akkurat. Og jeg lovet meg selv at dersom jeg overlevde denne natta, skal jeg aldri mere røyke. Så da må jeg bare holde det løftet da.;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar