søndag 20. februar 2011

Testing, testing

Noen dager skulle man bare ikke stått opp...

Det finnes dager som er verre enn andre. I dag er en sånn dag. Altså, dagen i seg selv har vært fin. Været har vært bra, ungene har lekt fint sammen, osv. Det er formen min jeg sikter til. Alt er vondt. Å skifte bleie på Samuel gjør vondt, å skrelle poteter gjør vondt, å ikke gjøre noe gjør vondt. Det går på humøret løs. Så jeg håper at når jeg våkner i morgen, er livet levelig igjen. Det går an å be om det?

mandag 14. februar 2011

Gressenke - på valentinsdagen!

Enn å bli forlatt av mannen sin på selveste valentinsdagen!? Heldigvis har han satt igjen guttene, så jeg har da menn rundt meg lell. Disse små mennene syntes nok livet var fullkomment i dag, de fikk tross alt servert pannekaker til middag.

Egentlig skulle jeg vært sammen med min kjære da. Han er på Stiftsdagene i Trondheim, og skal ligge på hotell i natt. Der skulle altså jeg også ha vært, siden jeg jo har begynt å jobbe som trosopplæringspedagog. Men, så var det det evinnelige spørsmålet om barnevakt da. Så jeg ble hjemme, og satser på at til neste år er jeg fast ansatt og en eller annen bestemor kan stille opp.

Føler at jeg må presisere en liten ting nå. Vi feirer ikke valentinsdag, så det er ikke så at jeg føler meg sviktet og forsmådd her jeg sitter. Om 5 dager derimot, kommer det en dag vi liker å markere. Da er det nemlig 10 år siden vi forlovet oss.

mandag 7. februar 2011

Se alltid lyst på livet

Det gjør jeg hvertfall nå. Dvs, nå føler jeg at ting går den riktige veien. Da jeg var ute i dag, kjente jeg at sola faktisk varmet når den skinte på meg. Det er en deilig følelse! Det vitner om håp, det går mot varmere dager, og lysere tider.

Jeg har lenge slitt med å fungere på jobb pga helsa. Å jobbe som førskolelærer i barnehage er ikke det mest optimale med fibromyalgi - det har jeg skjønt. Så det siste året har jeg vært aktiv sykemeldt, og jobbet mere mot kontorarbeid.

Da sykemeldingsperioden var brukt opp, bestemte jeg meg for å gi barnehagen et siste forsøk. Jeg trives jo egentlig veldig godt i barnehagen, og føler - sånn bortsett fra helsa - at jeg har drømmejobben. Det holdt i tre uker, da var jeg helt på felgen og måtte bare kaste inn håndkleet.

Så nå har jeg gått over på aap - arbeidsavklaringspenger - hvor jeg skal få prøve meg som trosopplæringspedagog. Det er en stilling jeg synes virker veldig spennende, og som jeg lenge har ønsket meg.

Så er det bare å håpe at dette blir så bra som det virker som, og at det etter hvert blir en fast stilling utav det.