onsdag 30. september 2009

Det var ventet...

Joda, jeg regnet med det, at kroppen min ikke ville like byturen i går. Jeg må betale for at jeg hadde det gøy i går. Men likevel vil jeg påstå at det var verdt det. For jeg hadde en fin ettermiddag/kveld sammen med trivelige damer, god mat og fantastisk teaterstykke. Jeg er glad for at jeg ikke skulle på jobb i dag, det hadde jeg ikke greid. Jeg vet forresten ikke når jeg kommer til å greie det... For ikke å snakke om hva jeg kommer til å greie å jobbe med. Jeg hater uvisshet, og er det noe jeg føler at framtida mi er nå, så er det uviss. Jeg skulle vært på personalmøte i kveld, men det skar seg med barnevakt, så da fikk jeg ikke snakket med sjefen min heller. Jaja, den anledningen vil nok by seg snart lell...

tirsdag 29. september 2009

Bli det verre vær enn det herre?

Halvdan Sivertsen har en sang som går sånn ca sånn; Det kunna vorre verre vær i Verret enn det herre. Men jeg er neimen ikke sikker på om det kunne vært det lengre... Det regner, blåser, hagler, regner, blåser, osv, og tro meg, dette været gjør ikke godt for mine ledd! Jeg begynner faktisk å skjønne hjertesukkene til reumatikere som ønsker å flytte til Syden i vinterhalvåret.

I dag skal jeg til byen sammen med klubbdamene. Vi skal først ut og spise, og så på teater etterpå for å se De stundesløse. Jeg gleder meg! Men, jeg har ligget våken flere ganger i natt og gruet for bilturen fram og tilbake... Enn å bruke så mye unødig energi på sånt, hvorfor kan jeg ikke bare glede meg??

mandag 28. september 2009

Jeg dro til legen

Jeg gjordet det. Og det ble både nedslående og befriende på en gang. Legen kunne bekrefte at jeg har fibromyalgi.

Hva som skjer nå, vet jeg ikke. At jeg er ferdig som førskolelærer på avdelinga, er jeg ganske sikker på. Jeg har ikke noe der å gjøre sånn som formen min er. Jeg er utslitt av å være sammen med barna mine en dag, hvordan blir det ikke da om jeg skal være på jobb sammen med 12 barn først på dagen for så å komme heim til mine egne...

Jeg har sendt mail til styreren min, hvor jeg har fortalt hvordan ståa er. Jeg presiserte at jeg ønsker å jobbe, men hvordan vet jeg ikke. Kanskje jeg kan gjøre noe kontorarbeid? Kanskje jeg greier én til én-jobbing med barn? Jeg vet ikke. Han skal tenke på det jeg har sagt, og så skal vi prates og situasjonen etterhvert. Jeg kjenner jeg er litt stressa, for jeg er ferdig med permisjonen min 26. oktober, og bare tanken på å gå tilbake til samme jobb som jeg har hatt, gjør meg fysisk dårlig. Det er trist, jeg storkoser meg jo sammen med barna - veldig! Men det hjelper jo ikke når jeg er så dårlig form som jeg er...

Jeg ser for meg at denne bloggen kanskje blir brukt endel framover til å lette på trykket i forhold til denne sykdommen, så herved er alle advart!;)

Popcorn og rødvin

Jeg vet at det er mandag, men likevel sitter jeg i stua og slapper av med popcorn og rødvin. Ungene er lagt for kvelden, og mannen er på besøk hos Svein Erik. De skal øve til de skal på konfirmant-weekend til helga.

Og da benytter jeg anledningen til å kose meg med popcorn og rødvin. Vi har vært på farten i hele helga, først var vi hos broder'n hvor vi feiret vår kjære storesøster som ble hele 40 år på lørdag. Etterpå dro ungene og jeg til mamma og ble der helt til i dag. Veldig trivelig, men godt å komme heim igjen, det er det. Og sånn skal det jo også være.