Lille julaften. Jeg har ligget våken i halve natt og tenkt på det jeg skulle ha gjort i dag. Med andre ord, lite søvn, og trøtt Stine. Samuel er syk. Snørrer, hoster, verker fra øynene, feber og sutrete. Da er det ikke moro å være liten gutt, og bare mamma er bra nok.
I formiddag skulle jeg prøve å legge Sam i senga si. Han liker ikke å sove der på dagtid, vil helst sove i vogna da. Men iom at formen hans var såpass elendig, synes jeg det var best med innesoving. Han var ikke enig, så etter en stund, måtte jeg bare kapitulere og vi gikk ned igjen. Til en endevendt stue! David, Bendik og Theo hadde herjet vilt, flytta på møbler og slengt leker utover gulvet. Da jaget jeg de ut.
Mens vi står i gangen og kler på, greier en av guttene å få av splinten på brannslukningsapparatet så hele gangen blir dekket av et hvitt lag med fint pulver - og når jeg sier hele gangen, så mener jeg hele. Innimellom alt av klær, skuffer, sekker, sko, oppetter trappa osv. Jeg trodde jeg skulle klikke i vinkel!
Det grøvste er tatt, men enda er det en god del igjen. Men det får bare være, for i morgen er det julaften, og nå orker jeg ikke mere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar