I dag har mannen min forlatt meg - til fordel for en gjeng konfirmanter. Det er duket for årets konfirmantweekend. Det er, som jeg har oppfattet, nesten årets høydepunkt for konfirmantene.
Heldigvis kommer min kjære tilbake til meg og ungene på søndag.
I dag begynte vår yngste sønn i barnehage. Rart, nå er minstemann også innenfor dette institusjonslivet som han kommer til å være i fram til han er en voksen mann... Jeg er så glad for at han har fått plass i samme barnehage som brødrene sine. Det er - til tross for at jeg jobber i en annen - den beste barnehagen i Åfjord! Jeg kjenner at det er trygt og godt å levere barna mine der, personalet gjør hva de kan for at de skal ha det bra. Nå må jeg skyndte meg å si at det gjør personalet i de andre barnehagene også altså - og jeg er veldig stolt av å jobbe i Maribo!
Det gikk så greit i dag med Samuel sin første dag, jeg satte ham fra meg på gulvet, og han startet å utforske barnehagen med en gang. Etter hvert gikk jeg ned i 1. etg sammen med Theo, og Samuel enset ikke at jeg var borte en gang. Det er jo et godt tegn da.:) Etter samling og måltid, la jeg ham i vogna, og så gikk jeg. Kl 14. 30 ringte pedlederen og sa at han var våken. Det er ikke farlig om tilvenninga skal fortsette på dette viset.:D
Mens Samuel sov, gikk jeg på besøk i Maribo for å hilse på. Det var veldig koselig - jeg trives så godt med både personalet og de herlige ungene der. Jeg fikk også snakket litt med Lasse om jobbframtida mi. Han mente at jeg bør kontakte legen, eventuelt få aktiv sykemelding sånn at jeg kan bruke tid på å finne ut hva jeg greier og hva jeg ikke greier å gjøre på jobb. Videre skal vi ha et møte med personalsjefen, og jeg burde koble inn NAV. Huff, det er et styr jeg har foran meg og. Men, this to shall pass...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar