Det var ventet...

Joda, jeg regnet med det, at kroppen min ikke ville like byturen i går. Jeg må betale for at jeg hadde det gøy i går. Men likevel vil jeg påstå at det var verdt det. For jeg hadde en fin ettermiddag/kveld sammen med trivelige damer, god mat og fantastisk teaterstykke. Jeg er glad for at jeg ikke skulle på jobb i dag, det hadde jeg ikke greid. Jeg vet forresten ikke når jeg kommer til å greie det... For ikke å snakke om hva jeg kommer til å greie å jobbe med. Jeg hater uvisshet, og er det noe jeg føler at framtida mi er nå, så er det uviss. Jeg skulle vært på personalmøte i kveld, men det skar seg med barnevakt, så da fikk jeg ikke snakket med sjefen min heller. Jaja, den anledningen vil nok by seg snart lell...