Noen dager skulle man bare ikke stått opp...

Det finnes dager som er verre enn andre. I dag er en sånn dag. Altså, dagen i seg selv har vært fin. Været har vært bra, ungene har lekt fint sammen, osv. Det er formen min jeg sikter til. Alt er vondt. Å skifte bleie på Samuel gjør vondt, å skrelle poteter gjør vondt, å ikke gjøre noe gjør vondt. Det går på humøret løs. Så jeg håper at når jeg våkner i morgen, er livet levelig igjen. Det går an å be om det?