Jeg gjordet det. Og det ble både nedslående og befriende på en gang. Legen kunne bekrefte at jeg har fibromyalgi.
Hva som skjer nå, vet jeg ikke. At jeg er ferdig som førskolelærer på avdelinga, er jeg ganske sikker på. Jeg har ikke noe der å gjøre sånn som formen min er. Jeg er utslitt av å være sammen med barna mine en dag, hvordan blir det ikke da om jeg skal være på jobb sammen med 12 barn først på dagen for så å komme heim til mine egne...
Jeg har sendt mail til styreren min, hvor jeg har fortalt hvordan ståa er. Jeg presiserte at jeg ønsker å jobbe, men hvordan vet jeg ikke. Kanskje jeg kan gjøre noe kontorarbeid? Kanskje jeg greier én til én-jobbing med barn? Jeg vet ikke. Han skal tenke på det jeg har sagt, og så skal vi prates og situasjonen etterhvert. Jeg kjenner jeg er litt stressa, for jeg er ferdig med permisjonen min 26. oktober, og bare tanken på å gå tilbake til samme jobb som jeg har hatt, gjør meg fysisk dårlig. Det er trist, jeg storkoser meg jo sammen med barna - veldig! Men det hjelper jo ikke når jeg er så dårlig form som jeg er...
Jeg ser for meg at denne bloggen kanskje blir brukt endel framover til å lette på trykket i forhold til denne sykdommen, så herved er alle advart!;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar