Nye briller

David har sittet og myst mot tv'n endel i det siste, og spurt hva det står osv.  Til slutt tok hu mor hintet og bestilte time hos optiker.  Joda, gutten er nærsynt, så det var ikke noe rart at han myste...

I går fikk han brillene sine, og han var henrykt over hvor klart alt var!

Syke barn og mammabekymringer

Bendik er syk i dag.  Ikke overraskende, da han kom heim fra skolen i går med vondt i hodet og høy feber.  Han er nr 3 i rekken som har fått dette, det blir spennende å se om hele huset går ned for telling.  Greit å bli ferdig før jul i så fall.  Jeg håper jeg berger unna, hvertfall i helga, for da skal koret jeg er med i synge på Melhus, og jeg skal være solist på 2 av sangene.  Jaja, jeg er jo ikke uunnværlig jeg heller, så det hadde vel gått greit det og.

David fortalte i morges om at noen gutter i klassen plager han.  Det er ikke første gangen han forteller om det, og dette liker jeg veldig dårlig.  Så jeg sendte en sms til læreren hans og ba han prate med David.  Så vil det vise seg hva som kommer til å skje videre...  Jeg virkelig hater slikt, at noen skal få mulighet til å forsure andres hverdag, og i verste fall ødelegge deres liv.  Jeg aksepterer det ikke, rett og slett.  Da er det vår plikt som voksne.å hjelpe ungene til å få en bedre hverdag.  Skolen har som mål å jobbe for et godt psykososialt arbeidsmiljø for elevene.  Det er så bra at dette har blitt løftet fram!

Mimring

Jeg har sittet og lest gjennom bloggen min nå, og med det ble det tid for mimring.  Livet har gått videre, ungene er ikke så små lengre.  John Christian (21 år) har flytta til Ålesund, fått seg en søt samboer og jobber på en bilforretning.  David er 11 år, Bendik 9 år, Theodor fyller veldig snart 8 år og Samuel minstemann er 5 år og har sitt siste år som barnehagegutt.  Det er rart å tenke på, og på den måten merkes det godt at tiden går fort.

Jeg fikk drømmejobben til slutt.  Jeg ble fast ansatt som diakoniarbeider sept 2011, og i sommer fikk vi endelig innvilget trosopplæringsmidler og da fikk jeg lov å være 30% menighetspedagog.  I høst fikk jeg også innvilget 50% ufør, så jeg jobber 50%.  20% diakoniarbeider og 30% menighetspedagog .  Jeg koser meg på jobb, og er veldig glad for at jeg har anledning til å hvile innimellom, for helsa mi har nok ikke blitt bedre.  Fibromyalgi er jo ikke noe man blir kvitt, så det er ikke så rart.

Nå må jeg på butikken.  Jeg har lovet Bendik julebrus siden han har blitt syk.  Væske er jo viktig ved høy feber...

Det var det med å blåse liv i bloggen da...

Jeg lovte jo å blåse liv i bloggen min.  Vel. Det tok visst veldig lang tid med dette gjenopplivningsforsøket...

Jeg lover, jeg skal skjerpe meg.

Nå sitter jeg foran peisen med pledd over meg og psyker meg opp til å begynne på middagen.  Ute snør det.  Det er andre gang denne høsten, så vi kan ikke påstå at det ble tidlig vinter i år.

Halve huset hoster og snørrer, et typisk tegn på at det er høst/snart vinter.

Nei, nå holder visst Theodor på og sulter i hjel, så jeg får bare begynne på middagen.  Snakkes!