Nyttårsaften

Det er nyttårsaften. Det betyr tid for refleksjoner over året som har gått. Helt ærlig tror jeg at jeg står over denne gang. Istedet deler jeg noen lånte ord med dere:

"And I said to the man who stood at the gate of the year; Give me a light that I may tread safely into the unknown. And he replied; Go out into the darkness and put your hand into the hand of God. That shall be better than a light and safer than a known way."

-Minnie Louise Haskins-

Godt nytt år!

Da ble det legetur igjen

Samuel startet på sin fjerde dag med feber på 40, så da skjønte hu mor at det bare var å bestille legetime igjen. Særlig fordi vi nå går ei langhelg i møte, og det er mere styr å kjøre til Ørlandet for å komme til lege enn å gå rett oppi bakken. Vel, vi fikk time, og legen kunne bekrefte min mistanke om at ørebetennelsen var tilbake igjen. 3 uker siden sist. Fortsetter han sånn, blir det dren i ørene kunne legen fortelle. Håper han slipper det. Nå er det hvertfall ny runde med penicillin, håper den virker fort.

Vi avlyste nyttårsselskapet vårt. Jeg orker ikke. Jeg er helt på felgen, og å skulle være vertinne nå går ikke. Heldigvis skjønte gjestene det.

Snøen har forresten ikke forsvunnet, det har heller kommet enda mere! Nå er det nok, det kan heller bli ca 4 minusgrader så snøen får stabilisert seg og vinteren kan nytes for små og store.

Så kom snøen

Joda, vi har hatt et lite snølag en stund, men ikke så mye at man kan gå på ski eller lage snømann osv. Men i natt kom den. Og i dag. Og i kveld. Det laver ned. Store snøkjerringer - hurra! Håper det kan bli 3-4 minusgrader nå, så får ungene litt glede av snøen også.

Samuel er fremdeles ikke frisk, så også denne juletrefesten ble uten Sam og meg. Trist igrunn, jeg hadde gledet meg til denne juletrefesten hvor bla barnekoret vårt skulle synge. Men man får ikke med seg alt, og syke barn går foran juletrefester. Ikke for det, det hadde ikke gått å bytte med Kristian heller. Samuel godtar ingen andre nå når han er så syk. Begynner å gråte når jeg prøver å sette ham i pappas fang.

Jeg fikk meg en liten luftepause mens Sam sov i dag. Da gikk jeg til butikken og hentet et rekommandert brev jeg hadde fått. Kjempespent på hvilken rik, ukjent onkel som hadde sendt meg penger gikk jeg. Og stor ble skuffelsen da det viste seg å være et passord jeg allerede hadde fått for å logge meg inn på nettbanken...

Jul=Sykdom

Det virker som det er sånn i dette huset hvertfall. Samuel stakkar er potte forkjøla, og feber rundt på 40. Det er slitsomt å være liten da, og litt slitsomt å være mamma også må jeg innrømme, for når han er sånn er det bare mamma som er bra nok. Håper formen hans blir bedre til i morgen.

I går var jeg på revy og så eldstesønnen ha sin debut. Han var flink! Tydelig at han er i sitt ess på scenen, skjønner ikke hvem han har det fra.;)

Det var veldig trivelig i går, men det ble sent, og det kjenner jeg i dag. Tror det blir en tidlig kveld for meg.

2. juledag

Denne dagen hadde vi gledet oss til alle sammen, for i dag skulle vi til broder'n med familie og spise pinnekjøtt og kose oss. Derfor ble det skikkelig nedtur da dagen startet med at Bendik hadde fått farrang. Det føles som at det er typisk, jeg vet ikke om det egentlig er det, men utgjort er det hvertfall at den ene dagen vi skulle bort ble avlyst pga sykdom. Jaja, vi får ta igjen besøket på nyåret.

Jeg var på jobb en tur og laget meg en gris i dag. Vi skal ha "Sette halen på grisen" på juletrefesten 5. juledag, og da må man jo ha en gris.

Pga at vi skulle til Melhus i dag, var det ikke kjøpt inn middag for denne dagen. Derfor ble det pizza fra Dijam i dag, til barnas store glede!

Jul

Det er jul. Roen har senket seg i heimen. Pakkene er åpnet og beundret, maten er spist - ja, det er enda masse igjen da. Og nå er det ro. Ingen stress, krav og forpliktelser, bare kos. Det er godt. I morgen skal vi riktignok på julebesøk hos broder'n med familie, men det gleder vi oss til alle sammen. Familieselskap hører med i jula. Bare synd at mange av familiemedlemmene våre bor så alt for langt unna til å kunne møtes en dag i romjula.

Jeg kjenner på takknemligheten denne jula. Takknemligheten over å ha fått denne flotte familien min. Fem herlige gutter, og en flott mann som jeg får tilbringe jula sammen med. Det er ingen selvfølge. To prester her på Fosen har fått smertelig erfare det dette året. Begge to har de mistet hver sin sønn i år... Jeg sender en ekstra tanke til dem og familiene deres, og håper de greier å få en god jul tross alt.

Oh, what a day...

Lille julaften. Jeg har ligget våken i halve natt og tenkt på det jeg skulle ha gjort i dag. Med andre ord, lite søvn, og trøtt Stine. Samuel er syk. Snørrer, hoster, verker fra øynene, feber og sutrete. Da er det ikke moro å være liten gutt, og bare mamma er bra nok.

I formiddag skulle jeg prøve å legge Sam i senga si. Han liker ikke å sove der på dagtid, vil helst sove i vogna da. Men iom at formen hans var såpass elendig, synes jeg det var best med innesoving. Han var ikke enig, så etter en stund, måtte jeg bare kapitulere og vi gikk ned igjen. Til en endevendt stue! David, Bendik og Theo hadde herjet vilt, flytta på møbler og slengt leker utover gulvet. Da jaget jeg de ut.

Mens vi står i gangen og kler på, greier en av guttene å få av splinten på brannslukningsapparatet så hele gangen blir dekket av et hvitt lag med fint pulver - og når jeg sier hele gangen, så mener jeg hele. Innimellom alt av klær, skuffer, sekker, sko, oppetter trappa osv. Jeg trodde jeg skulle klikke i vinkel!

Det grøvste er tatt, men enda er det en god del igjen. Men det får bare være, for i morgen er det julaften, og nå orker jeg ikke mere.

Den store handledagen

Det var det i dag. Den store handledagen. Det gikk overraskende greit egentlig - hvis vi ser bort fra det faktum at jeg ikke fikk tak i ribbe, og er 2500 kr fattigere...:urk: Men nå er den unnagjort. Forhåpentligvis får jeg tak i ribbe i morgen, hvis ikke får vi ta Grandiosa på julaften...;)

Kroppen synes ikke denne førjulstida er noe morsom. I dag vasket jeg vinduene på kjøkkenet - vel og merke bare på innsiden, det var tross alt -10 grader ute - og jeg var helt gåen etterpå. Denne handlingen med lemping av varer var heller ikke noe å rope hurra for, så nå er jeg glad for at denne dagen snart er over, og håper at når jeg våkner i morgen, er alt så meget bedre.

I morgen skal 1. etg ryddes, støvsuges og vaskes, treet skal pyntes, og så blir det vel jul tenker jeg.

Vi går mot lysere tider!

Det gjør godt for sjelen å tenke på at vi nå går mot lysere tider. I dag er det den mørkeste dagen i året, i morgen er dagen litt lengre enn den er i dag - og før vi vet ordet av det, har vi våren og sommeren her igjen!

Vi skriver 21. desember. Det er med andre ord veldig snart jul. Bare tre små dager igjen. Egentlig kjenner jeg at det er greit. Jeg tror jeg er i rute. Vi fikk hentet juletre i dag. Vanligvis bruker vi å dra i skogen hos Else og Tore og hente juletre, men det er så kaldt, Samuel og jeg er ikke i kjempeform, og da fristet det mere å bare gå over gårdsplassen bort til gartneriet og kjøpe et. Så vi gjorde det. Lille julaften skal det pyntes. Da skal duker legges på bord, og pynt settes fram. Da kan julen komme.

I år kommer mamma til oss. Hun kommer lille julaften. Det blir koselig, vi gleder oss til det.

Jeg var en tur bortom jobben i dag for å si god jul. Da fikk jeg med meg årets julegave fra arbeidsgiver. En eske flatbrød og en pose twist. Så da er jula berga.;)

Nå tror jeg Samuel har sovnet, så da kan jeg ta med meg pc'en og tusle ned igjen.

Theodor Mathias 4 år

I går var det en stor dag i familien Kjenes, da ble nemlig super-Theo 4 år! Store, gode, herlige Theo-gutten til mamman sin.

Taitasi Love to wear